Hjem

Hunden er etter all sannsynlighet det eldste husdyret., dvs. det dyret som først ble temmet, og systematisk og regelmessig brukt til gagn for mennesker. Og hunden har uomtvistelig hatt stor betydning for menneskene de fleste steder der mennesker har valgt å slå seg ned. De fleste språk har derfor en rekke uttrykk hvor hund forekommer. Flere av disse har vært behandlet i spalten eller i Lundehund-Nytt. Hundedagene har vært nevnt, likeledes hundevakten. Å gå i hundene har vi også omtalt. Når noen har avdekket et problem, eller funnet en feil på noe, kan følgende uttrykk brukes: Der ligger hunden begravet. Her er flere forklaringer mulige. I germanske og norrøne eventyr og myter kan vi lese om begravde skatter, forøvrig et tema som forekommer over hele verden. I Asia og andre steder, til og med i sagaen om Rhingullet, er det drager som vokter slike skatter. De som har lest bøkene til J.R.R. Tolkien, husker at Smaug lå og voktet på skatten som dvergene hadde samlet i tusener av år, og som Bilbo Baggins sørget for at dvergene fikk tilbake ved at dragen Smaug ble drept. Ellers er det i Norden ofte en hund som vokter slike skatter. Tyske sagn forteller om at skattegravere ble overfalt av svarte hunder som kom opp av hullet som var gravd. Dikteren Goethe skriver om en slik hund i "Faust", f.eks. En slik hund kunne være alt fra djevelen selv til skattens eier som var omgjort.

Det er vanskelig å assosiere våre lundehunder med slike eventyrlige og mystiske gespenster. Frykten for hund og ulv gjaldt nok store raser, og fremfor alt, ville og skrekkinnjagende eksemplarer av slekten canis.

Spaltisten ber om unnskyldning fordi spaltens tekst muligens kan forekomme noe springende. Dette skyldes i så fall forhold som er utenfor spaltistens kontroll.