Hjem

På årets første internasjonale hundeutstilling i Luxemburg deltok det 12 lundehunder fra 5(6) land, Sveits(Lovheim’s Durator, Eriksro Vackra Afrodite, Nysom Gicella, Upsala Lundyland), Frankrike(Scarlett Lundyland), Tyskland(Stein Lunde Edda), Tyskland/USA(Cliffhanger Elskling Princess), Norge(Ålvisheim’s Keta Garmsdotter og Paluna’s Mime Herason) og Luxemburg(Papilotta’s Brage Vårsønn, Papilotta’s Bris Vårdatter, Eriksro Prima Rufio).

Det er etter det jeg vet den internasjonale hundeutstillingen sør for Dybbøls skanser hvor det har deltatt flest lundehunder hittil.

{flickr4j_photo id='2383448868' size='3'}

De to norske hundene som ble utstillt gjorde det best med to CACIBer.

Etter utstillingen hadde vi som vanlig et ”nachspiel” hvor de tobeinte kunne slappe av med litt mat og kaffe og kaker og for å fastslå at egentlig var ens egne hunder de beste, men dessværre hadde ikke dommeren den rette forståelsen. Vår firebente, som nå var økt til 13 lundehunder, fikk lov til å boltre seg villt i hagen og bjeffe av hjertens lyst til alt som beveget seg utenfor gjerdet. Noen av hundene mente at det teppet av planter som var i en dam var stærkt nok til å bære dem, men det var det alså ikke, andre mente at å grave var riktig morsommt, intil de måtte under dusjen, det var ikke fullt så morsomt.

Vår nye hannhund (Eriksro Prima Rufio), som vi dagen før hadde fått som omplaseringshund, har tilpasset seg så fort at de andre hannene fikk beskjed om at her var han sjefen, selv om han helt sikkert glemte å si at her hjemme er det egentlig Freja som bestemmer etter at Marmel er død (Noen påstår at han er landet i Hundeåsgårdsheimen og boltrer seg med jomtispene!).